Innledning

Urinmarkering er en av de mest vanlige årsaker til at katter blir forlatt eller avlivet, ofte på grunn av mangel på viten rundt dette og at det faktisk i de fleste tilfeller kan behandles (1). Derfor vil jeg skrive om kattens urinmarkering, både for å lære om det selv og for å få vite grunnene til at de gjør det og hvorfor dette er en naturlig atferd for de. Jeg vil også se på noen spesifikke problemstillinger og hvilke løsninger og behandlinger man kan foreta seg for å behandle denne atferden.  

Katter er duftdyr og bruker luktesansen mye når det gjelder komunikasjon. Sammen med gnidning (ansiktsmarkering) og kloring er urinmarkering og markering med avføring sentralt i kattens evne til å komunisere med omverdenen. Det er en nyttig metode for komunikasjon og selv om man ofte assosierer urinmarkering med hanndyret blir dette også praktisert av hunndyr og steriliserte/kastrerte. Grunnen til at vi forbinder urinmarkering med hanndyret kan nok være fordi hannkattens urin har en spesielt gjennomtrengende og sterk duft og er lett å kjenne igjen, og det er også hos hannkatten dette forekommer hyppigst (1). Når katten urinmarkerer eller sprayer som man også kan kalle det, oppfører den seg anderledes enn når den urinerer for å tømme blæren. Dette er en veldig vesentlig forskjell og viktig å vite om når man skal fastslå og få oversikt over problemet og eventuelt behandling. Ved normal urinering vil de vanligvis grave et hull, urinere uten å bevege halen, snu seg og sniffe for så å dekke over hullet. De pleier å snuse og grave helt til de er fornøyd med resultatet og kun en passelig mengde av duften kan merkes. Når de urinmarkerer vil man se at halen dirrer og katten vil sjelden sniffe etter å ha markert. Urinmarkeringen skjer oftest på en vertikal overflate (oppreist spraying), men noen ganger også på bakken (sittende spraying). Ved oppreist spraying er halen holdt ca 45-90 grader og dirrer ved selve markeringen. Kattens bakpart er høyt hevet og man ser tråkke bevegelser med bakbenene. Ved sittende spraying vil katten som regel gjøre tråkke bevegelser med bakbenene, senke bakparten mens halen dirrer ved markering. Begge gangene vil katten nesten ikke sniffe på resultatet (2). Hvis man ser på kattens ansikt mens den sprayer kan den ofte ha et uttrykk av dyp konsentrasjon (4).

Det har vist seg at katter vil fortsette å spraye i en satt rutine uavhengig av hvordan det står til i urinblæren, og området de sprayer og antall ganger vil forholde seg konstant uavhengig av  mengde væske inntak. Grunnen til at katter urinmarkerer på vertikale objekter og i stående stilling er fordi da kan de få avlagt sine duftgaver i nesehøyde for andre katter. Sprayingen fungerer som et slags ID-kort som inneholder allslags informasjon om katten. Det er trodd at det inneholder informasjon om kattens alder, kjønn, helsestatus og rang og at kattene som snuser forbi kan finne ut hvor lenge siden sprayeren var i området ved hjelp av urinens ferskhet. Denne siste funksjonen er viktig i forhold til noe som man kaller kattens tidsdelings system. Dette er et duftsystem katter bruker for å unngå konflikter med hverandre så de kan dele det samme området til forskjellige tider, hvor den mest dominerende eller sterkeste katt ofte har den beste tiden på døgnet. Det har vært foreslått at urinmarkering er typisk for et meget selvsikkert individ og at duftene er et trussel signal til mulige rivaler i området. Observasjoner viser det motsatte og hos for eksempel tigre øker sprayingen når de er i ukjente omgivelser, noe som støtter teorien om at disse skapningene beroliger seg selv ved å spre sin egen distinktive duft. Når man også ser på hvordan andre katter reagerer på steder som er sprayet ser man heller ikke noen frykt reaksjon. Kattene ser ut til å bli tiltrukket mot de markerte stedene og sniffer i vei med stor interesse. Mange vil også snuse litt på et markert sted for så og bare spankulere videre uten at man kan se noe spesiell påvirkning på deres atferd, mens andre vil bli fristet til å spraye over andres urin. Det som er sikkert er at urinmarkering er en veldig viktig del av kattens normalatferd (1). Mange tamkatter lever i mye tettere populasjoner enn det de opprinnelig ville ha gjort og det er derfor mulig at deres duftkomunikasjon har utviklet seg under domestiseringen (i den grad de ble domestisert). Katter som lever i grupper kan potensielt ikke bare bytte informasjon ved hjelp av duft men også produsere koloni eller gruppe spesifikke dufter. Til sammenligning med andre arter kan man derfor tenke seg at tamkatten bør ha et kompleks og allsidig reportoar av duftsignaler, så derfor er det noe overaskende at såpass lite forskning har blitt utført på dette området. Selv om flere forskjellige dufter/feromoner har blitt dokumentert er funksjonen av noen av disse generelt spekulative(2).

Litt om feromoner

Feromoner er bittesmå molekyler som sendes ut i luften av et individ og som påvirker atferden hos andre individer av samme dyreart. Opptagelsen samt endringen av atferden skjer ubevisst. Feromoner er artsspesifikke, bortsett fra alarmferomoner. Det ligger i genene hvilken duft individet har og det forteller noe om hvilken arvemasse individet er utsyrt med. Når det gjelder markering med duftkjertler har katten kjertler under haken, i munnvikene, i pannen, på kinnene, ved ørene, ovenpå halen, i analområdet, på flanken og mellom tredeputene. Det har blitt isolert fem forskjellige av kattens ansiktsferomoner, hvor to av dem har blitt fremstillet syntetisk, F3 Feliway og F4 Felifriend. Feliway kan brukes i forskjellige situasjoner eks. flytting, ved reise, ommøblering, dyrlegebesøk eller i stor tetthet av dyr. Felifriend øker fortrolighet mellom katten og andre individer og kan være veldig nyttig ved håndtering av katt på for eksempel en dyreklinikk eller ved introduksjon av ny katt/hund/barn i kattens hjem (3). Katten er innrettet slik at de avmerker kun det samme sted på en måte, så hvis de har gnidd ansiktet mot noe, vil de ikke klore eller urinmarkere på dette stedet. Så hvis man har et urinmarkeringsproblem hos katt vil bruk av Feliway, som er kattens kinnferomon, i mange tilfeller hjelpe, sammen med andre former for behandling (4).

Alle katter, men spesielt voksne hanner undersøker urinmarkerte områder nøye. Spesielt hvis det er fra en hunn i østrus, noe som betyr at sprayingen inneholder mye relevant informasjon. Informasjonen får de ved å sniffe mye, etterfulgt av en karakteristisk grimase som kalles for flehmen (2),hvor katten strekker på nakken, åpner munnen, rynker på nesen og krøller leppene litt bakover. Flehmen stimulerer et veldig spesielt reseptor organ som er plassert i den harde gane som man kaller for det vomeronasale organ, eller jacobson`s organ som de bruker til å tyde alle duftbeskjedene/ feromonene med (1).

Som nevnt før er spraying en essensiell måte for en katt å få gitt beskjeder til andre katter i området på og det blir ofte sprayet på gjerdestolper og på trær, som etterlater en duft i perfekt nesehøyde for enkel avlesning. Mange katteeiere som har flyttet vil nok ha observert at katten forsiktig har markert den nye hagen, både for å omgi seg selv med trygg duft og for å la den lokale kattepopulasjonen få vite at den har ankommet. Som all annen markering er det stort sett akseptert når det foregår utendørs, men når det plutselig blir en gjentagende hendelse innendørs er det ikke alltid like lett å godta for menneskene i huset. Til slutt blir ofte lukten av urin spredt rundt i hele huset og dedikerte katteeiere blir etterhvert mindre og mindre forståelsesfulle ovenfor sin katt. Sluttresultatet av denne atferden kan ofte være urinering på uakseptable steder rundtom i hele huset, men det er essensielt at  urinmarkering ikke blir forvekslet med innendørs urenslighet, som er et helt annet problem og krever en annen innfallsvinkel og en annen behandling. Dette er første steget i behandlingen når det dreier seg om et urinmarkeringsproblem hos katt. Når man hos en ung hannkatt oppdager urinmarkering innendørs kan dette ofte ha med en økelse i hannlige hormoner å gjøre og kan i mange tilfeller behandles ved kastrasjon. I ca 80% av tilfellene vil dette gjøre kort prosess på atferden, nesten uavhengig av alderen på katten. Men er atferden blitt utført over så lang tid at det har blitt en vane kan kastrasjonen ha mindre effekt. Når urinmarkering blir etablert hos hunn katter eller nøytraliserte katter er det oftest som et resultat av usikkerhet. Tilstedeværelsen av en eller annen form for konkurrent kan øke tilfellene av sprayingsatferden og i husholdninger med mange katter er det vanlig at hvertfall et av individene utfører denne atferden. Det er også mange som klarer å ha enormt mange katter i samme hus uten et eneste urinmarkeringsproblem. Det kan være at når antallet katter stiger til et visst nivå vil de usikre kattene i gruppen, de som kanskje under mer normale forhold ville ha sprayet, ikke spraye, i frykt for å tilrekke seg oppmerksomhet. I tilfeller hvor spraying oppstår veldig plutselig og man ser at det har sammenheng med problemer rundt det å bruke kattedoen eller det er noen som helst indikasjon på smerte, er det veldig viktig å ta med katten til veterinær så fort som mulig for å utelukke forskjellige former for urinveisproblemer. Katter kan ta i bruk en stående stilling for å kvitte seg med urin når de blant annet lider av urinveisbetennelse. I tilfeller som dette er det viktig å huske på at man skal være sikker på at dyret er helsemessig frisk før man starter en atferdsbehandling (1).                                                                                                                                         

Å få samlet inn nøyaktig og korrekt informasjon er nøkkelen til suksess når man har med atferdsproblemer å gjøre. Et fast spørreskjema som man følger så man får fatt i de viktigste opplysningene er nyttig å ha. Det kan være mange årsaker til at en katt urinmarkerer og derfor er det viktig å få fatt i detaljene så man kan finne korrekt behandling:

Hvor fikk du katten fra?

·         Kattungens tidlige miljø har mye å si for hvordan dens atferd utvikler seg. En gårdskatt vil kanskje være mer selvsikker ved at den har fått utforsket og jaktet lengre unna ”redet” enn det en stamtavle katt har fått lov til.

Hvor gammel var katten da du fikk den?

·         Kattunger er kjent for å effektivt sosialisere seg med andre dyr så lenge den har hatt kontakt med den type dyr i sosialiserings perioden. Kattungen skal også lære en hel masse ved å observere kattemor som feks. Hvordan bruke kattedo, jakte osv.

Har det vært noen nylige endringer i dens hjemme miljø?

·         Når det gjelder urinmarkering hos katt er nok dette, sammen med spørsmålet angående stilling ved urinering, det mest nyttige spørsmålet man kan spørre. Men det er også ett av de det kan være vanskeligst å besvare. Endringer som føles veldig små for oss kan ha stor innvirkning på noen katter og deres trygghetsfølelse. Det betyr ikke bare nødvendigvis å ommøblere eller flytte, men også forandringer hos selve mennesket. Bare litt dårlig stemning mellom menneskene i hjemmet kan ha effekt på katten, noe ikke mange tenker over. Men for en katt kan gode hendelser være like traumatiske som dårlige hendelser. For et dyr som katten som lever i en duft-orientert verden kan ankommelsen av et  spebarn,gjester eller et nytt kjæledyr med sin ukjente lukt være en stor utfordring.

Får katten gå utendørs?

·         Hvordan har den tilgang til huset? Katteluke som andre katter kan gå igjennom? Endringer i den lokale kattepopulasjonen? Forsvarer katten sitt territorium aktivt ovenfor andre katter? Alle disse spørsmål hjelper til å tegne et bilde av hvordan katten passer inn i sitt miljø.

Hva slags toalett fasiliteter har katten tilgang til?

·         Det er jo ikke til å stikke under en stol at størsteparten av atferdsproblemene i katte

verdenen har med urenslighet og urinmarkering å gjøre. Når det gjelder urenslighet kan mye gjøres bare ved å se på toalett fasilitetenes plassering og kvalitet (1). Katter kan foreksempel få preferanser for et spesielt underlag eller sand, men kan også få aversjon mot selve kattetoalettet, plasseringen eller en spesiell type sand. Man skal gjøre katte toalettet attraktivt for katten ved å benytte seg av det den har preferanser for så langt det er mulig (4).

Alle disse spørsmålene hjelper til å få mest mulig informasjon om katten, dens eiere og miljøet den lever i. Det er viktig å ikke bare finne roten til problemet, men også hjelpe eierne til å forstå sin katts atferd før man prøver å implementere behandlings programmer (1).

Problemstilling 1:

”Jeg har akkurat giftet meg og mannen min flyttet inn i huset til meg og kattene. To av kattene går godt overens med min mann, men den tredje, en 4 år gammel sterilisert hunnkatt har startet å spraye rundt i huset, men bare på ting som tilhører min mann(1)”.

Første bud er alltid: Er katten sunn og frisk?

Her er det flere stressorer som påvirker katten. Etter at mannen har flyttet inn har mest sannsynlig eiers oppmerksomhet forflyttet seg litt vekk fra kattene og litt mer over på mannen. Et nytt individ som flytter inn i huset kan representere utrygghet for katten (4). Her bør man også ta med info rundt de ovenfor nevnte spørsmål . Heldigvis, for flesteparten av våre katter er våres hjem en sikker base hvor de kan slappe av og føle seg beskyttet og det er derfor ingen grunn til å spraye for å identifisere hjemmet som deres. Spraying har ingenting innendørs å gjøre for deres del, og de pleier å begrense denne atferden til hagen og territoriets grenser utendørs. Behandlingen av katter som markerer innendørs involverer blant annet å øke kattens oppfattelse av hjemmet som en sikker base. Derfor vil straff gjøre det værre siden det mest sannsynlig ville øke kattens angst og gjøre forekomsten av sprayingen enda mer sannsynlig (1). I dette tilfelle er det jo tydelig at det er det nye familiemedlemmet som øker kattens angst utifra informasjonen ovenfor. Det kan jo også godt tenkes at katten ikke er vant til menn. De er jo som regel større, har dyp mørk stemme og lukter mer J,noe kattene burde vennes til  i sosialiseringsfasen.

Her kan mye gjøres ved å etablere et ”safe place” i huset for katten. Et trygt rom eller sted hvor katten kan gå for å få være i fred når den behøver det. Eier bør også oppføre seg som før ovenfor katten, ved å gi oppmerksomhet og kos, også når mannen er tilstede. Det er meget viktig å få rengjort grundig de steder og objekter katten har sprayet på. Dette vil bli beskrevet mer i neste problemstilling. Bruk av F3 og F4 kan også være nyttig, og ved å bruke F4-Felifriend på mannen kan det hjelpe katten til å etablere en felles gruppeduft. Sist og ikke minst: Mannen skal ta del i alt det positive som katten opplever. Han kan ta initiativ til kos, lek og han bør definitivt være den som gir godbiter og ekstra god mat i en periode (4).

Problemstilling 2:

”Etter at jeg fikk en ny kattunge har min første katt begynt å urinmarkere inne!?”

Litt om desensitivering (desensibilisering). Dette er et uttrykk som ofte bliver brukt når det gjelder atferdsbehandling. Det beskriver  prosessen hvor et individ får hjelp til å godta noe som nylig har fremkallet en nervøs eller fryktfull reaksjon. Det involverer å kontrollere og gradvis utsette katten for den stimulus det gjelder, samtidig som man belønner katten for at den godtar situasjonen. Den gylne regel her er å bruke tid. Man skal starte med en veldig mild form for eksponering og gradvis øke intensiteten. Hvis på noen måte katten responderer med frykt eller angst, bør man gå tilbake et nivå, eller i noen tilfeller starte forfra og sørge for at man har oppnådd akseptanse før man tar det videre. Hvis desensitiveringen er utført korrekt er det et veldig nyttig verktøy når det gjelder atferdsbehandling hos katt og det blir brukt i veldig mange andre tilfeller.

Det er alltid vanskelig å forutsi hvordan en katt vil respondere på en nykommer. Vi vet jo at katter er i stand til å leve sammen, selv om de er solitære/jakter alene. Grupper av villkatter vil kunne fungere sammen forutsatt at det er nok mat og andre ressurser. Husholdninger med 2 og flere katter er jo også et bevis på at dette kan fungere så lenge det er mat, plass og hengivenhet til alle. Men selv om alt dette er på plass, vil det ikke alltid bli tolerert en ny katt. Det viktigste når man introduserer en ny katt er at det skal skje i kontrollerte og rolige former, slik at ingen bør føle seg truet, verken den nye eller gamle katten. En annen ting er jo muligheten for å nøytralisere begge kattene, dette kan hjelpe i noen tilfeller, men ingen garanti. Det kan være lurt å benytte seg av en innendørs innhegning til den nye katten hvor den kan ha et sovested, toalett og få mat og vann i noen dager. Innhegningen bør være lokalisert i hjertet av huset, slik at den kan bli vant med alle lyder og dufter som hører med i hverdagen, og samtidig observere alt i sin sikre lille hule. Innhegningen har også den funksjonen at den tillater den andre katten å observere nykommeren på sikker avstand og kan bli vant til den nye duften som har kommet inn i hjemmet, og den har også mulighet til å fjerne seg fra situasjonen hvis det blir for mye for den uten at den nye katten følger etter. Ved å flytte innhegningen gradvis fra rom til rom fastlår man også den nye kattens rett til å være i hele huset.  Etterhvert kan man prøve å fôre de samtidig, kattungen i innehegningen og den andre utenfor. Man benytter seg her av mat som avledningsmanøver og belønning for at samværet går greit. Når man så starter å slippe ut kattungen for at den skal få undersøke hele huset er det viktig å gjøre dette under kontrollerte forhold for å forsikre om at det ikke blir uønsket interaksjon mellom de to kattene, og etterhvert kan kontakten økes. Det er veldig viktig her at begge katter har tilgang til hvert sitt ”safe place” hvor de kan gjøre retrett hvis de har behov for det. Mye av dette gjelder også ved introdukjson av ny hund og kanskje spesielt valp med dens litt for over entusiastiske syn på livet J Det viktige her er også gadvis tilvenning, hvor katten får ha et trygt sted å gå til når den vil være i fred. Hunden skal under ingen omstendigheter komme i nærheten av dette trygge stedet. På denne måten vil katten gradvis bli vant til den nye lukten i huset og mest sannsynlig alle de nye lydene (1).

Problemstilling 3:

”Katten urinmarkere overalt på det nye kjøkkenet mitt!!”

I slike tilfeller når man ser det fra kattens perspektiv, er det ikke så overraskende at katten føler seg usikker og har behov for å berolige seg selv. Kjøkkenet er ofte et sted hvor katter får maten sin og tilbringer mye tid. Så kommer en hel haug med fremmede og river ut alt inventaret og erstatter det med nytt inventar som slettes ikke er duftgodkjent av katten. I saker som dette hvor urinmarkering fremkommer på grunn av bygningsmessige endringer i hjemmet, er den beste løsningen å ikke gi katten adgang til de områder hvor sprayingen foregår uten tilsyn fra eier. En innhegning, som beskrevet ovenfor, er igjen her en god metode å bruke. Man flytter innhegningen rundt i huset og avslutter på det nye skumle kjøkkenet. Når man har fjernet grunnen til sprayingsatferden er det viktig å fjerne sprayingsvanen. Dette betyr vasking! Det er ekstremt viktig å ikke bruke vaskemidler som inneholder klor og ammoniak, da dette er komponenter som inngår i kattens urin. Dette gjør jo bare at katten tror det er en rival tilstede og vil marker over for å omgi seg med sin egen duft. Pot-purri, røkelse og andre luft friskere kan også virke mot sin hensikt her. Trikset er å bruke varmt vann blandet med en form for biologisk vaskemiddel for å fjerne protein komponentene i urinen. Så skylles området med kaldt vann og tørkes. Deretter bør man gå over med feks. hosptal sprit for å få fjernet fettet. Det skal være helt tørt før katten får tilgang til området etter en slik vaskerunde (1). Katter vil sjelden spraye i nærheten av maten sin, og mat kan også virke betryggende på katten. Men OBS OBS, la det ikke bli tomt for mat, da katten kan spise opp maten for så å spraye over det hele igjen. Å lime fast noen biter til bunnen av skålen har vist seg effektivt i mange tilfeller (4).

Konklusjon

Først bud for enhver katteier som har et problem og er i tvil om hva som skyldes atferden, er å oppsøke veterinær. I samråd med veterinær og atferdsterapeut kan katt og eier gjennomgå atferdsmodifiserende terapi for å hjelpe på problem atferden. Det kan i noen tilfeller være ganske omfattende og utfordrende å finne ut av hva som skyldes urinmarkeringen, særlig fordi utfra kattens eget synspunkt gjør den ikke noe galt, men også fordi det kan være grunner vi ikke vet om, blant annet forandringer og utfordringer utenfor huset. Det kan også være at årsaken ikke kan fjernes (nytt barn i huset, ny mann osv).  Å behandle dette kan være en tids- og tålmodighets krevende stor jobb,men det er ikke umulig. Man skal bare huske at katten har en kompleks natur og et utrolig renslig instinkt og at tålmodighet er en dyd J

Kilder

(1)    Sarah Heath: Why does my cat….? Utgitt 1993 ISBN 0285635492

(2)    Dennis C. Turner & Patrick Bateson: The domestic cat, second edition 2000. ISBN 0521636485 (pbk)

(3)    Powerpoint fra Vibekes undervisning

(4)    Notater fra Ursulas undervisning om urenslighet hos katter (VSP utdannelsen, Hansenberg)

Skrevet av Gro Marit Sørlie under veterinærsykepleierutdannelsen